1

15.05.2015 kl 22:26

Hei lesere!


De fleste er vel enig om overskriften i dette innlegget, ikkesant? Jeg tenker at hver person har sagt den setningen der. Om det var pga forelskelse eller annet. Dere vil forst dette om litt, men frst vil jeg dele noe med dere.

Tro meg, det er ikke ofte jeg gir skryt til andre mennesker. Jeg er veldig hard mot andre, men jeg gir selvflgelig skryt nr en fortjener det. Men da vet personen det selv at jeg faktisk mener det og. Ikkesant. S at jeg faktisk skriver dette innlegget er overraskende for sjefen selv (Marikken).

Jeg og Marikken har vrt bestevenner i gud vet hvor lenge og ingen er faktisk s god som hu. Hun har stttet meg i s mange situasjoner hvor alt egentlig bare er dritt. Hun har godtatt at vi faktisk er s forskjellig p smak og at vi ikke kan vre enig om alt. Vi har et s avslappet forhold at vi ikke trenger sende hverandre hjerter og ord for at ting skal vre bra. Vi kan g en uke uten snakke med hverandre uten at det skal virke unormalt. Jeg tenker at nr du faktisk kan sitte hjemme hos familien til vedkommende uten at hun faktisk er til stedet, og ha det like fett, da er det ekte.

Det gikk ikke en dag uten at vi var med hverandre, fr ret ble 2013. Som den datteren jeg er, gikk jeg i mine fars fotspor. Nemlig militret. Jeg dro inn i frstegangstjenesten i Stavanger, noe som var irriterende srt fordi jeg aldri hadde vrt s lenge borte fra Marikken og familien. Jeg var livredd for at avstanden skulle ta knekken p det bndet mellom oss, men det var sterkere enn som s. Tiden fly og jeg gikk inn i en turnus hvor jeg faktisk dro hjem hver uke. Og plutselig var jeg dimittert. Men tro meg, det tok ikke lang tid fr jeg savnet militret igjen. Dette var jo drmmen min, fortsette i mine fars fotspor og gjre han stolt. S jeg skte meg inn igjen, nsket om vre p en leir nrmere hjemme. Jeg havnet p Ramsund orlogsstasjon, i Harstad. Selvflgelig var dette en beskjed Marikken ikke ville hre. At jeg nok en gang skulle vre borte i ikke bare et, men to r.

Men vet du hva? Vi nailer det. Og vet du hvorfor? Fordi vi er s knyttet til hverandre at det skal s mye mere til for delegge det. Hun vet s godt at dette er drmmen min og jeg lever den for fult. Jeg har kun et r igjen og det er 2016 p et blunk.

Tusen takk Marikken. Du er verdens beste.

- Camilla.




Skrevet 15.05.2015 kl.22:26. Ligger i kategorien Blogg. n kommentar









She had blue skin, and so did he. He kept it hid, and so did she. The searched for blue their whole life through, then passed right by - and never knew.

For kontakt:
raremary@hotmail.com



Sk i bloggen



Siste innlegg

Fuck avstand.

Instagram



Bloggdesign

hits